september 17, 2012

Bliver vi aldrig klogere?



Skal vi mennesker noensinne lære?
Publisert 4. juni 2012 | Skrevet av Amund Garfors

Det sies at man skal lære av historien. Spørsmålet er hva skal man lære og hvordan? Jeg har ofte følelsen av at her tør man ikke se sannheten i hvitøyet om det dreier seg om innvandring, asylsøkere, kriminelle, narkoselgere, voldtektsforbrytere og alle de som oppholder seg her i landet ulovlig. Man viker liksom unna fordi sannheten kan virke litt for brutal. Men det er jo fordi man hele tiden er på etterskudd, eller man tenker ikke over hvilke konsekvenser politikken vil ha i framtida. Ikke er det så farlig heller vil noen påstå, fordi man blir heller aldri stilt til ansvar for sin udugelighet.  Og dersom man blir stilt til ansvar, da har man alltid en stående forsvarstale i beredskap. Nei, det er vel ingen som kan påstå at disse folka tar ansvar? For sannheten er den at politikerne herser og gambler med livet og framtida til folk. Og de bryr seg katta om hva som skjer om 10, 20 eller 30 år! For da regner de med at de sjøl ligger 6 fot under torva…

Jo, det var mye nød og elendighet i Tyskland før 2dre verdenskrig. Etter hvert fikk folket nok av å være ydmyket, og ropet om det sterke mann runget øredøvende over landet. Vi vet jo alle hvordan det gikk. Som sagt, så skal vi lære av historien, og hva kan vi så lære av dette? Kanskje at det ikke lønner seg å ydmyke folket? Ja kanskje også at det ikke lønner seg å la folket føle seg sveket av sine egne ledere, og føle at de ikke respekterer dem? Hva ser vi nå nesten over hele Europa? Jo, en finansiell katastrofe som nærmer seg dag for dag, der store økonomiske problemer kan eksplodere og føre til kaos og uante tilstander. Når 50% av spansk ungdom går uten arbeid, og nærmere 30% av befolkningen ikke kan forsørge seg selv ved et ærlig arbeid, ja da nærmer vi oss samme tilstander som det  var i Tyskland i sin tid. Og det er ikke bare i Spania problemene tårner seg opp. Hellas lever på lånt tid, der ingen vet utfallet av en økonomi som holder på å klappe sammen, og der kaos og store konflikter kan føre til rene borgerkrigen. Italia er ikke stort bedre stillet, og dersom økonomien også ryker der, da står nok Mussolini sine arvtakere klare…

Ja hvem vet, om også vi en dag kanskje kommer til å rope på den sterke mann når kassa er tom og olja er pumpet opp og NAV* er borte for alltid? Den dagen vi er så trengt opp i hjørnet at vi ikke ser noen annen mulighet og all produksjon, inkludert landbruket er lagt ned? Når milliardene er brukt på å gjøre landet til et ”flerkulturelt”, utoptisk samfunn, og et mareritt for folk flest? En passiv aksept av den varslede befolkningseksplosjonen her i landet vil skape store utfordringer for våre politikere, ikke minst på Øst, Sør og Vestlandet. Noen vil være av økonomisk art. Men de største blir de sosiale, og de som angår kultur og religion (islam) For meg er det ganske ubegripelig at vi har en hel gjeng sittende på Stortinget, og som ikke vil ta lærdom av tragiske erfaringer gjort i andre land i Europa.  Skulle gjerne tilhørt de store optimistene som nekter å se realitetene, men dessverre er jeg for mye realist til det.  Men konsekvensene vil komme, og menneskene vil trolig aldri lære.


*) NAV - ifølge Wikipedia Enhetlig tjeneste som skal bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til
 arbeid og aktiv virksomhet.